Vi er nå ferdige med å holde påskeferie i ferien vår, og føler at det er på tide med en liten oppdatering, før vi selv mister helt kontakten med hva vi holder på med.
Etter bytur i Brisbane, reiste Christian og jeg til Byron Bay og møtte de andre der. Cape Byron er det østligste punktet på Australia, og Byron Bay er et kjent feriested, med bl.a. mange ferierende fra Sydney, og i hele påsken var det stappfullt. Fjerne som vi er, hadde vi ikke fått med oss at den årlige bluesfestivalen skulle avholdes fra om torsdagen (%$&%#!!!!). Vi hadde bare fått plass frem til torsdag. Sånn kan det gå, når en med vilje ikke planlegger for mye.
Men vi hadde 5 fine dager i Byron Bay, som er et postkortaktig fint sted med hvite strender, skummende bølger, massevis av sol og med en passe mengde spisesteder og puber der nordmenn danser på bordene.
Surfestatus: Fortsatt usikker på om dette er noe å bruke energien på. Jeg og Christian leide brett for 1 dag, og da jeg etter mye frustrasjon gav opp hele konseptet om faktisk å stå på brettet, ble det veldig moro. Dette på tross av at Christian klarte å stå sånn ca med en gang (For en ordens skyld: Grrrrrr!) Å leke i de fantastiske bølgene som huserer strendene langs kystene hernede, er derimot kjempegøy. Og det uten at man trenger å bekymre seg om å få et brett i hodet. Eller bli tygget på av en hai. Eller å dette opp på en, som en fyr på Gold Coast gjorde for et par uker siden. Christian og jeg satser dermed på å bli trendsettere for begrepet Wave-play! Inntil videre...
Skjærtorsdag (dagen for begynnelsen av Bluesfestivalen, grumf), reiste vi en times tid lenger sør, til et pittelite sted ved navn Broadwater, rett sør for Ballina. Her campet vi i fire netter på en petfriendly og gayfriendly caravanpark, eid av den sannsynligvis hyggeligste Ozzyen vi har møtt. Vi har døbt ham "it's too easy, mate", da det var standardsvaret til alle forespørsler. Campingplassen inneholdt en stor del pensjonister med hund, vi hadde igjen klart å oppspore pensjonistene, de følger oss overalt! Førstepåskedag ble vi invitert til "sausage-sizzling" for hele campingplassen, og folk satt ved små border med hatter og hunder og godt med øl og vin.
Vår camp ble underveis utvidet til også å omfatte to av Kristians venner, Eirik og Mone, som ferierer i Australia samtidig med oss. Koselig! Eirik surfer også, så nå er det seriøs hjernevasking ute og går for oss andre stakkars folk. Silje og Mone er surfeenkene som ligger på stranden og tålmodig venter på å få mennene hjem. Silje vurderer å skaffe et flagg hun kan heise når tålmodigheten er slutt.
Vi har nå oppholdt oss i nordlige New South Wales i 10 dager, hvilket gjorde at rastløsheten etterhvert tok tak i Christian og meg, og vi har nå flyttet oss inn i landet for et par dager, for å se hva som skjuler seg bak alle disse strendene. Vi befinner oss nå i Armidale, og planlegger å kjøre litt rundt i innlandet et par dager før retur til kysten. Vi har leid oss inn på motel, og har ligget på en seng (!), spist pizza og sett film(!!), og det er herlig!!!!
Vi har blitt brune, og vi har blitt vant med kjempe-edderkopper (så lenge de holder seg utenfor teltet). Vi har sett en baby-slange, men ellers intet skummelt. Nesten litt skuffende på et vis. Bilene holder seg noenlunde, men vår Camry begynner dessverre å lage litt lyder. Vi lurer veldig på om det er dyre eller billige lyder...
God påske, alle!!
Ikke gi opp drømmen om surfing enda Sally.
SvarSlettmisunner dere.